MVA-kalkulator

Andre verktøy

Spinn hjulet{$ ',' | translate $} Tidtaker{$ ',' | translate $} Enhetsomformer{$ ',' | translate $} Flipp en mynt{$ ',' | translate $} Tilfeldig tallgenerator{$ ',' | translate $} Kast terning{$ ',' | translate $} BMI-kalkulator{$ ',' | translate $} Kalorikalkulator{$ ',' | translate $} BMR-kalkulator{$ ',' | translate $} Kroppsfettkalkulator{$ ',' | translate $} TDEE-kalkulator{$ ',' | translate $} Tabata-timer{$ ',' | translate $} Prosentkalkulator{$ ',' | translate $} QR-kodegenerator{$ ',' | translate $} Passordgenerator{$ ',' | translate $} Reaksjonstidstest{$ ',' | translate $} Skrivehastighetstest{$ ',' | translate $} CPS-test{$ ',' | translate $} Ordteller{$ ',' | translate $} Bokstavkonvertering{$ ',' | translate $} Tekstsammenligning{$ ',' | translate $} Huslånkalkulator{$ ',' | translate $} Lånekalkulator{$ ',' | translate $} Billånkalkulator{$ ',' | translate $} Kalkulator for sammensatt rente{$ ',' | translate $} Lønnskalkulator{$ ',' | translate $} Virtuelt piano{$ ',' | translate $} Bakgrunnsstøygenerator{$ ',' | translate $} Metronom{$ ',' | translate $} Rabattkalkulator{$ ',' | translate $} Nåværende ukesnummer{$ ',' | translate $} Tipskalkulator{$ ',' | translate $} Tidskalkulator{$ ',' | translate $} Datokalkulator{$ ',' | translate $} Alderskalkulator{$ ',' | translate $} Valutakalkulator{$ ',' | translate $} Søvnkalkulator{$ ',' | translate $} Månefaser{$ ',' | translate $} Fargepalettgenerator{$ ',' | translate $} Fargevelger{$ ',' | translate $} Fargeschemegenerator{$ ',' | translate $} Ringstørrelse kalkulator{$ ',' | translate $} Klesstørrelse kalkulator{$ ',' | translate $} Skostørrelse kalkulator{$ ',' | translate $} Størrelsesguide for BH-er{$ ',' | translate $} Eggløsningskalkulator{$ ',' | translate $} Terminkalkulator{$ ',' | translate $} Stjernetegn{$ ',' | translate $} IQ-test{$ ',' | translate $} Emoji{$ ',' | translate $} Stoppeklokke{$ ',' | translate $} Nedtelling{$ ',' | translate $} Vekkerklokke{$ ',' | translate $} Subnettkalkulator{$ ',' | translate $} Internett hastighetstest{$ ',' | translate $} IP-adresse{$ ',' | translate $} UUID-generator{$ ',' | translate $} Base64-omformer{$ ',' | translate $} MD5-hashgenerator{$ ',' | translate $} Markdown-editor{$ ',' | translate $} Lorem Ipsum-generator{$ ',' | translate $} Pomodoro-timer

Merverdiavgift-kalkulator

Merverdiavgift-kalkulator

Mva er en merverdiavgift som er inkludert i prisen på varene. I praksis ser det slik ut: Når en kjøper betaler for et produkt, betaler han for både produktet og moms. Selgeren beholder pengene til varene for seg selv, og gir beløpet for merverdiavgift til staten.

Mva har trengt så mye inn i hverdagen til både selger og kjøper at vi praktisk talt ikke merker det. Selvsagt, inntil vi kommer over regnskaper, kan man ikke klare seg uten ferdigheter i momsberegning.

Slik så mva ut

Den nøyaktige datoen for opptreden av skatter (i den generelle betydningen av dette konseptet), er dessverre ukjent. Vi kan anta at skatter kom sammen med fremkomsten av statsbegrepet. Her er prinsippet enkelt: en person jobber og er ikke redd for sikkerheten til sin eiendom, familie og håndverk - dette er garantert til ham av staten. Men du må betale for denne tjenesten, og det er her skatter kommer inn.

Et av de vanligste håndverkene til alle tider og folkeslag var handel. Staten har naturligvis alltid ønsket å ha sin del av denne lønnsomme virksomheten. Men kjøpmenn er kunnskapsrike mennesker, og det er grunnen til at de fleste handelstransaksjonene fant sted der statens øye ikke ser. Dette måtte gjøres noe med. Det første som kom til tankene var å flytte skattebyrden fra selger til forbruker. Å ta skatt fra denne kategorien av befolkningen er mye enklere.

De første forutsetningene for fremveksten av merverdiavgift i den formen som vi nå vet dukket opp i Tyskland. Året var 1919, ikke et særlig gunstig tidspunkt for den tyske industrimannen Wilhelm von Siemens. Han hadde nettopp lidd store tap og la ut en utspekulert plan for å velte alle de økonomiske kostnadene over på en ubeskyttet kjøper. Slik ble momsprosjektet født, som Siemens for øvrig ikke hadde tid til å gjennomføre – den rike industrimannen var borte. Men arbeidet hans fortsatte, som de sier.

Den franske finansmannen Maurice Loret gjenopplivet ideen om merverdiavgift. I 1954 minnet han regjeringen sin om at det ikke var nødvendig å "oppfinne hjulet på nytt", og at man ganske enkelt kunne bruke ideen til Siemens, ifølge hvilken hver ting som selges i staten kunne skattlegges, og ikke selgeren, men kjøperen ville faktisk betale.

Ideen ble mottatt med entusiasme, men den pragmatiske regjeringen i Frankrike nærmet seg den ganske forsiktig: til å begynne med ble praksisen med å innføre moms implementert i en av de franske koloniene - Elfenbenskysten. Og etter det positive resultatet av eksperimentet, ble moms lansert i selve Frankrike.

Når vi studerte naboers erfaring, inkludert skatteinnkreving, fulgte naboer Frankrike, og i vår tid har skatteinnkrevingsordningen for merverdi allerede slått rot i 137 land i verden.

Interessante fakta

  • Noen land, for eksempel Canada og USA, har ikke mva., men nesten alle har omsetningsavgift. Arabiske land med rike naturressurser klarer seg også uten moms: Oman, Kuwait, Bahrain, Qatar.
  • I Tyskland ble en analog av moms introdusert i Sachsen på 1700-tallet.
  • Høyeste mva: Ungarn, Danmark, Norge, Sverige og Island (fra 24,5 % til 27 %).
  • Lavest mva: i Jersey, Malaysia, Singapore, Panama og Den dominikanske republikk (fra 3 % til 6 %)
  • Noen analytikere anser merverdiavgift som et element i en "global konspirasjon".
  • I noen land (det er mer enn 50 av dem) er det et skattefritt system - MVA-refusjon når du kjøper varer i en spesialbutikk. Systemet er gyldig for ikke-bosatte, refusjon kan mottas ved utreise fra landet.
  • I mange land er momsen ryggraden i statsbudsjettet. For eksempel utgjør skatteinntektene i Frankrike mer enn 46 % av landets totale BNP. En betydelig del av dette beløpet realiseres gjennom merverdiavgift.

Den aktive fordelingen av merverdiavgift på tvers av landene på planeten vår er bevis på at systemet er anerkjent som effektivt. Det er langt fra alltid at vi kan bedømme statens økonomiske velferd ut fra merverdiavgiftsbeløpet, men det er definitivt en viss mening med den godkjente momssatsen.

Slik regner du ut MVA

Slik regner du ut MVA

Skattelovene i hvert land endres over tid. Bare de stiftelsene som har vist seg å være lønnsomme for staten og akseptable for folket, forblir uendret i den. Denne kategorien inkluderer merverdiavgift (MVA).

Hvorfor MVA brukes

Det er neppe mulig å svare på dette spørsmålet i én setning, for i hvert enkelt land kan merverdiavgiften løse sine egne strategiske oppgaver.

Men det er også en generell liste over fordelene med moms, takket være at denne skatteformen har slått godt rot i de fleste verdenssystemer. Her er de viktigste:

  • kjempe mot skyggeinntekter;
  • praktisk regnskap;
  • Fleksibiliteten til budmekanismen.

Vi minner deg nok en gang om at i hvert enkelt land kan motivene for å bruke merverdiavgift og fremgangsmåten for å tildele dens verdi være forskjellige.

Et eksempel er de skandinaviske landene, hvor det praktisk talt ikke er noen trussel om skyggeinntekter, og befolkningens levestandard lar deg sette en høy momssats (25 % for Danmark, Norge og Sverige, 24 % for Finland ). I disse statene er stabil drift av skattesystemet, basert på den høye verdien av moms, en garanti for en stabil økonomi og folks velvære.

I noen tilfeller har stater med hell brukt fleksibiliteten til momssatsen for å kontrollere økonomien. Alt er enkelt her: under den økonomiske krisen stiger kursen - dette lar deg raskt fylle på budsjettet. Men, det er viktig å ikke glemme å senke satsen igjen når den akutte fasen av krisen avtar, ellers kan du få problemer med egne folk. Hovedbetingelsen for en slik tilnærming er en lojal befolkning, som vil behandle slike opp/ned-spill med sivil forståelse.

Hvordan MVA brukes i forskjellige land

I følge statistikk bruker mer enn 130 land aktivt moms i sine skattesystemer. Naturligvis har mange av dem allerede gått bort fra modellen som Wilhelm von Siemens foreslo for mer enn et århundre siden, men dette er fordelen med modellen - den kan tilpasses egenskapene til en bestemt stat.

For eksempel, i noen land, med en ganske høy sats, bruker de reduserte avgifter på visse varer: i Frankrike inkluderer disse medisiner, i Japan - barneting, i Tsjekkia - mat, og Sverige senker avgiften på offentlig transport. Slike innrømmelser ødelegger ikke statskassen for mye, men de gir en fin bonus til vanlige folk.

Den europeiske union lar sine innbyggere velge momssatsen på egen hånd, men ber om å overholde rammeverket. Snarere, "rammen" - det er bare en nedre grense fra EU og det er lik 15%. Men den øvre grensen er ikke begrenset av noe og bestemmes utelukkende av samvittigheten til de lokale myndighetene. For eksempel, i Hellas er momsen 24 %, og i Ungarn - 27 %.

Så velstående land i Midtøsten som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater klarte seg bra uten merverdiavgift frem til 2018. Men i det angitte året ble det likevel innført merverdiavgift og satsen på 5 % ble godkjent. Samtidig fortsetter naboene til de ovennevnte landene, som Bahrain, Qatar, Kuwait og Oman å bygge sine økonomier uten merverdiavgift.

Ifølge Midtøsten-økonomienes eksempel, klarer øystater seg også uten moms. Blant dem: Bahamas, Bermuda og Caymanøyene. Men ikke skynd deg å sette dem som et eksempel for din regjering, fordi folk som bor der må betale en toll på 70% på varer importert utenfra. Du kan forestille deg hvor stor andel av importerte produkter som kan være på øyene.

I enkelte land er det ingen moms som sådan, men det er en såkalt "omsetningsavgift". Det varierer fra 2 til 15%, men belastes ikke for en enhet av varer, men for kjøpet som helhet. Du kan møte denne formen for beskatning i Australia, Japan, Canada og USA.

Når det gjelder de landene der momssatsen er fast og ikke har endret seg på mange år, kan det være to alternativer: enten fungerer systemet som det skal og beviser effektiviteten, eller myndighetene i landet mottar ikke tilbakemeldinger fra innbyggerne. og er ikke interessert i å stille spørsmål ved deres velferd.

Som vi kan se, er særegenhetene ved beskatning når det gjelder tildeling av moms en hel historie, og bak hver sats i et bestemt land er det dusinvis, og til og med hundrevis av spesialister, mange beregninger og begrunnelser. Men selv dette er noen ganger ikke nok: ingen kan garantere at skattetrykket vil passe alle deltakerne i prosessen.

Det er grunnen til at skattelovene i forskjellige land stadig forbedres, og momssatsene kan stige og falle, noe som gjenspeiler statens økonomiske triumf eller fiasko.